I følge NRK har vi 1,4 millioner single nordmenn. Å være enslig, og komme seg inn i boligmarkedet er ikke alltid forenelig. For stadig flere er veien inn i boligmarkedet å kjøpe sammen med en eller flere venner, eller søsken. 

Kjøpe bolig sammen med flere

For mange er eneste vei inn i boligmarkedet å kjøpe bolig sammen med andre. Høye boligpriser og heftige budrunder gjør at man som enslig budgiver kanskje bare har halvparten av de økonomiske musklene sammenlignet med andre budgivere. 

Dagens regler tilsier at du må ha 15 prosent egenkapital når du kjøper bolig. For en leilighet på 3 millioner kroner tilsvarer dette en sum på 450 000 kr. Er man tidlig i arbeidslivet så er det de færreste som har klart å legge en slik sum penger til side. Er man derimot to eller tre låntakere sammen, er det langt enklere å kjøpe leilighet eller annen bolig og få boliglån.

Å kjøpe sammen med en venn er ikke ulikt å kjøpe sammen med en kjæreste. Vi anbefaler i begge tilfeller å skrive kontrakt, altså en samboeravtale.

 

Skriv en samboeravtale

En samboeravtale er et juridisk dokument som regulerer eierforholdet mellom to eller flere som bor sammen, altså ikke bare for par. 

 

 

I samboeravtalen bør det blant annet fremkomme

  1. Hvor mye hver enkelt eier av boligen
  2. Hvorvidt dere skal ha felles lån eller separate
  3. Hvordan lånet skal nedbetales.

Hvis dere har felles lån er det slik at det er kun en av dere som får lånet i skattemeldingen, og dermed får fradrag for innbetalte gjeldsrenter. Dette må endres, fordeles og innberettes etter mottatt skattemelding. Øvrige boutgifter som for eksempel fellesutgifter, strøm, vedlikehold og kommunale avgifter bør omtales og avtales gjennom samboeravtalen. 

I samboeravtalen bør det redegjøres for hvilke eierandeler hver enkelt tok med inn i samboerskapet, og hvordan eventuell fordeling skal være ved utflytting.

 

Dette må dere ha kontroll på

  • Hvordan skal lånet fordeles? Har dere like mye egenkapital, og cirka lik betjeningsevne er det naturlig at eierandel og nedbetaling deles 50/50. Med et slikt splittet lån har dere i prinsippet hver deres økonomi, med fordelene det medfører.

    Hvis den ene eier mer av felles bolig, grunnet for eksempel ulik egenkapital eller oppnådd høyere lån i banken, må det avklares hvordan boligutgiftene fordeles. Det naturlige er at utgiftene fordeles i henhold til eierbrøken.

  • Hva gjør man om den ene mister jobben, eller ikke klarer å betale utgiftene? Her kan løsningen være å bygge opp en felles buffer som skal gå til boligutgifter i de tilfeller der man sliter med betjeningen av ulike grunner. Et slikt tilfelle bør redegjøres for i samboeravtalen.

  • Hva gjør dere dersom den ene ønsker å flytte eller kjøpe seg ut? Skal boligen ut på det åpne markedet, eller skal den andre få muligheten til å kjøpe eierandelen, altså lage en såkalt utkjøpsklausul? Hvor mange måneders «oppsigelse» skal man bli enige om fra en bestemmer seg for å flytte? Det bør tegnes juridiske avtaler også på dette, altså dette bør dekkes av samboeravtalen.

 

Selge boligen man har kjøpt med en venn

Å selge boligen man har kjøpt sammen med en venn er ikke ulikt å selge boligen som man eier sammen med for eksempel kjæresten. Avgjørelser som bruk av eiendomsmegler, om man skal selge selv, eventuelt hvilken megler man skal bruke må tas. Har man en felles pott for utgifter knyttet til boligen kan man bruke av denne til å sette i stand boligen til visning om det er noe som må fikses.

Har man eid og bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 månedene er gevinsten ved salg skattefritt. Eiendomsmegler hjelper til med å gjøre opp lånene som var knyttet til boligen. Overskuddet etter salg av bolig deles i henhold til eierbrøken.