Hva er utlånsforskriften/­boliglånsforskriften?

Utlånsforskriften har erstattet den tidligere boliglånsforskriften. Forskriften gir regler for hvor mye banken kan låne ut til kundene sine, basert på bestemmelser om

  • Betjeningsevne
  • Gjeldsgrad
  • Belåningsgrad
  • Egenkapital
  • Avdrag

Selv om det har skjedd noen endringer er mange av de samme kravene som gjaldt før 2020 også å finne i den nye utlånsforskriften. Du kan lese mer om de viktigste punktene i forskriften under.

Endringer i boliglånsforskriften/­utlånsforskriften i 2021

Kundens betjeningsevne – din evne til å betale tilbake 

Når du tar opp lån skal banken beregne din evne til å betale det tilbake, eller vurdere betjeningsevnen som det også kalles. Da ser banken blant annet på inntekten din og de utgiftene du har. Relevante utgifter her er avdrag og renter på lånet, samt normale utgifter til livsopphold. Har du utleiedel i boligen din vil dokumenterte leieinntekter også tas med i beregningen.

Gjeldsgrad – gjeld i forhold til inntekt 

Utlånsforskriften setter grenser og sier at kundens samlede gjeld ikke kan overstige fem ganger brutto inntekt. Har du medlåntaker, for eksempel samboer eller ektefelle, blir den samlede inntekten deres tatt med i beregningen. Er du en av de som har penger oppspart i en BSU-konto kan du trekke dette fra lånebeløpet i beregning av gjeldsgrad.

Her er et par regneeksempler:

  1. Par med samlet inntekt 800.000 kr
    Studielån samlet 500.000 kr
    5 ganger inntekt = 4.000.000 kr
    Maks lån: 3.500.000 kr (4.000.000 kr - studielån 500.000 kr)

  2. Enslig med inntekt 350.000 kr
    Ikke noe studielån
    BSU 250.000 kr
    5 ganger inntekt = 1.750.000 kr
    Maks lån: 2.000.000 kr (1.750.000 kr +oppspart BSU 250.000 kr)

Belåningsgrad og størrelse på egenkapital 

Som en hovedregel skal bankene ikke låne ut mer enn 85 prosent av markedsverdien/kjøpesummen når du får boliglån. Det betyr for eksempel at du må ha 15 prosent egenkapital når du skal kjøpe bolig. 

Har du pant i annen eiendom som tilleggssikkerhet tas dette med i beregningsgrunnlaget. Dette betyr at om banken får pant i dine foreldres bolig, så kan kravet om egenkapital fravikes.

Skal du kjøpe sekundærbolig (for eksempel utleiebolig) er det strengere krav i Oslo enn i resten av landet. Ved kjøp av sekundærbolig i Oslo må du ut med 40 prosent i egenkapital, mens for resten av landet er egenkapitalkravet for sekundærbolig i utgangspunktet den samme som for primærbolig, nemlig 15 %.

Når belåningsgraden beregnes skal alle eksisterende lån med pant i boligen medregnes, også andel fellesgjeld (mest vanlig i borettslag).

Les også: Dette må du vite om egenkapital.

Ønsker du avdragsfrihet på lånet ditt kan ikke lånet utgjøre mer enn 60 prosent av boligens verdi på det tidspunktet lånet innvilges. Har du en bolig med verdi kr 3.000.000 betyr dette at du må ha lån på under kr 1.800.000 for å få avdragsfrihet.

Er du kunde hos oss kan du søke om avdragsfrihet på lånet ditt her.

Bankene har mulighet til å gjøre unntak - fleksibilitetskvote

Det er fortsatt slik at bankene har lov til å innvilge lån til kunder som ikke oppfyller alle kravene som utlånsforskriften krever. Dette kalles fleksibilitetskvote. På denne måten har bankene en fleksibilitetskvote som gjør det mulig å gi enkelte kunder lån selv om ikke alle krav er tilfredsstilt. Unntakskvoten er på maksimalt 10 % av alle lån hvert kvartal (i Oslo er det 8 %).