Hva er dokumentavgift?

Dokumentavgift er en avgift til staten som du som hovedregel betaler når fast eiendom overføres til en ny eier. Avgiften oppstår i forbindelse med tinglysning av eierskiftet. Dokumentavgiften er altså ikke det samme som tinglysningsgebyret. Dette er to forskjellige kostnader.

Hvor mye er dokumentavgiften?

Dokumentavgiften er 2,5 prosent av eiendommens kjøpesum. Slik regner du den ut:

Markedsverdi × 2,5 % = dokumentavgift

Har boligen for eksempel en markedsverdi på 4 000 000 kroner: 4 000 000 × 2,5 % = 100 000 kroner. Dokumentavgiften blir da 100 000 kroner.

Må du betale dokumentavgift?

Kjøper du fast eiendom, må du som hovedregel betale dokumentavgift. Det finnes likevel flere unntak. Blant annet gjelder andre regler når du kjøper bolig i borettslag eller en nyoppført bolig.

Det kan også være fritak ved enkelte former for arv og overføring mellom ektefeller. 

Må du betale dokumentavgift på borettslag?

Nei. Kjøper du en andel i et borettslag, betaler du ikke dokumentavgift. Det skyldes at en borettslagandel ikke regnes som fast eiendom. Du må likevel regne med andre omkostninger ved boligkjøpet.

Dokumentavgift på nybygg

Kjøper du en nyoppført bolig som ikke har vært tatt i bruk, gjelder egne regler. Du betaler dokumentavgift av tomteverdien når tomten ikke er festet.

Fritak fra dokumentavgift

Det finnes situasjoner der du kan få helt eller delvis fritak fra dokumentavgiften. Det kan blant annet gjelde:

  • ved overføring av eiendom mellom ektefeller
  • ved enkelte overføringer i forbindelse med samlivsbrudd
  • ved enkelte former for arv
  • ved kjøp av borettslagsandel
  • ved kjøp av nyoppført bolig gjelder egne regler

Hvilke regler som gjelder, avhenger av hvordan eiendommen blir overført. Er du usikker på om du har krav på fritak, bør du sjekke gjeldende regler hos Kartverket.

Hvordan betale dokumentavgift

Kjøper du bolig gjennom eiendomsmegler, får du hjelp med oppgjøret og betalingen av dokumentavgiften. Kjøper du bolig uten hjelp fra megler eller advokat, må du selv sørge for at dokumentavgiften blir håndtert.

Husk dokumentavgiften når du planlegger boligkjøpet

Dokumentavgiften kommer i tillegg til kjøpesummen. Derfor er det viktig å ta høyde for både dokumentavgiften og andre omkostninger når du finner ut hvor mye du har råd til å kjøpe bolig for.

Banken tar hensyn til dokumentavgiften når låneevnen din ved boligkjøp beregnes. Med et finansieringsbevis får du oversikt over hvor mye du kan kjøpe bolig for før du går inn i budrunden.

Ofte stilte spørsmål om dokumentavgift

Nei. Dokumentavgift og tinglysingsgebyr er to forskjellige kostnader. Dokumentavgiften gjelder ved overføring av fast eiendom, mens tinglysingsgebyret er gebyret for dokumentet som sendes til tinglysing.

Dette er et gebyr som må betales for offentlig registrering av eiendomsoverdragelser. Tinglysingsgebyret er på kroner 500 i 2024. Dersom du kun flytter lånet mellom banker uten å endre lånebeløp eller pant er tinglysingsgebyret på 200 kroner.

Sett i lys av eiendom kan hjemmel forklares som den som tinglyser og eier en fast eiendom. Da har man såkalt grunnbokshjemmel til eiendommen.

For 2024 er avgiften til staten på 2,5 % av markedsverdien for eiendommen. Det finnes unntak fra regelen om 2,5 % av markedsverdi, blant annet ved kjøp av borettslagsandel, ved kjøp av nybolig, ved arv eller ved overføring av felleseie mellom ektefeller.

Ved overføring av eiendom til arvinger i forbindelse med dødsfall er man etter loven fritatt for avgiften. 

I utgangspunktet kan man ikke trekke fra dokumentavgift på skatten. 
Hvor du selger en bolig som er utleid og dermed skattepliktig kan dokumentavgiften føres som fradrag. Tinglysingsgebyr og dokumentavgift legges til kjøpsprisen, og vil redusere gevinst ved senere salg. Denne gevinsten ved salg kan reduseres med ulike fradrag. Du kan da trekke fra meglerhonorar, annonser og dokumentavgift ved kjøp.