Er det lurt å kuppe bolig?

Kupping av bolig

Å kuppe en bolig betyr rett og slett at det gjøres en avtale mellom kjøper og selger om kjøp av bolig før andre potensielle kjøpere har fått avgitt sine bud. Fenomenet kupping av bolig ser vi spesielt i perioder med høy etterspørsel etter boliger, samtidig som tilbudet av boliger er lavt. Det er gjerne i attraktive og bynære områder, samt på boligtyper som sjelden er til salgs at man ser utstrakt bruk av kupping.

Det er selvsagt risiko forbundet med å kuppe en bolig, det er derfor dette ikke er den vanligste formen for boligsalg og -kjøp i Norge. I tilfeller med kupping av bolig får man som selger aldri vite om man får markedspris for boligen ettersom det ikke har vært flere interessenter på banen for å gi sitt bud.

Som kjøper risikerer du å betale langt mer enn markedspris da du ikke vet hvordan andre potensielle budgivere ville stilt seg i vurderingen av denne boligen i en budrunde. Derfor vil kupping være risikabelt både for kjøper og selger, nesten som et veddemål mot markedet. Noen ganger fungerer det, andre ganger taper man.

LES OGSÅ: Boligprisfall - en mulighet for deg som er på jakt etter ny bolig.

Hvordan kuppe bolig før visning?

Kuppingen av bolig kan skje både når boligen ikke er lagt ut i det åpne markedet, samt når boligen er lagt ut for salg og visning og budrunde er nært forestående. Sistnevnte er det vanligste ettersom man da vet at boligen skal selges uansett, og kjøper kan spille på selgerens nervøse situasjon rundt om boligen vil bli solgt, og til hvilken pris. 

Ved kupping har en potensiell kjøper gjerne vært på privat visning eller forhåndsvisning, og henvender seg direkte til boligselger. Kjøper gir da selger et skriftlig direkte bud på boligen før visning, for eksempel på SMS. I tillegg til kjøpesum inkluderer man hvor lenge budet står. Dette er gjerne bud med kortere akseptfrist, og regelen om at budet skal stå til klokken 12 dagen etter siste annonserte visning gjelder ikke.

Budet bør være over prisantydning dersom man skal  ha håp om at selger blir med på avtalen. Det kan her være fornuftig å inkludere at overtakelse skjer etter avtale for å vise at man er fleksibel. Hvis kjøper og selger blir enige om salgssum så involveres megler både for å sjekke finansiering, samt -gjennomføre selve boligtransaksjonen, selv om avtalen ble avgjort utenfor budrunde.

Erfaring viser at kjøper overbetaler for boligen når den blir kuppet. Gitt at prisen som er satt er korrekt, må man regne med å legge inn et bud som er rundt 10 % mer enn prisantydning.

Tenker du å prøve å kuppe din neste bolig er det lurt å tenke seg om to ganger. Gjør litt research i området boligen ligger. Ulike tjenester på nett viser priser på eiendomsoverdragelser i området, her kan du blant annet bruke finn.no eller virdi.no som viser tidligere prospekter og prisantydning.

Gjennom å innhente slik informasjon klarer man å danne seg et bilde av hvor mye det er fornuftig å betale for boligen du ønsker å kjøpe. Sett en grense og ikke bli med i en budrunde mot selger.

Kjøper og selgers risiko

Kort oppsummert så løper det en risiko både for kjøper og selger ved kupping av bolig.

Kjøperens største risiko er å betale for mye for boligen. Det kan være at kjøper ikke ville møtt på motbud i en budrunde, men allikevel byr man 10- 15 prosent over prisantydning for å sikre seg boligen. I noen tilfeller kan man tenke seg å legge inn bud før visning, dette er ikke noe vi anbefaler.

For selger vil det å akseptere et bud og selge før visning og felles budrunde være risikabelt. Dette fordi du får aldri vite hva markedet var villig til å betale for boligen din. Du fikk aldri budrunden, du gikk glipp av andre budgivere, og må ta til takke med det ene budet du fikk.

Uansett om du er kjøper eller selger og står i en situasjon der det frister å gi eller motta et bud på en bolig utenfor budrunde, gjør undersøkelser i markedet for å få mest mulig prisinformasjon. Da er du ihvertfall i stand til å gjøre en vurdering av om budet er i tråd med markedet.

Lykke til i boligmarkedet!