Logg inn nettbank
Hvor mye koster et barn?
Spørsmålet kan virke litt søkt for mange, og forhåpentligvis vil ikke vårt forsøk på å besvare spørsmålet påvirke om man planlegger barn i familien, eller hvor mange. Vårt overslag, som er ganske nøkternt, viser at det koster omtrent 1,4 millioner å ha et barn inntil det fyller 18 år. La oss gå gjennom våre beregninger.
Ikke kjøp for mye før babyen kommer
Mange drar innom en barneutstyrsbutikk når man skal bli foreldre for første gang, for å se litt på hva man trenger. Listen over ting de mener er nødvendig å anskaffe kan gi bakoversveis og banesår for lommeboka.
Heldigvis ender man opp med å kjøpe bare en brøkdel av det som står på listen. Ofte er det smart å kjøpe brukt, det sparer man mye på! Husk at butikkene er åpne også etter barnet er født. Det er smartere å kjøpe utstyr dere oppdager at dere trenger etter hvert, enn å kjøpe masse utstyr på forhånd, som det viser seg at dere ikke trenger likevel.
Hvor mye koster barnet det første året?
Utstyr
Forbruksforskningsinstituttet SIFO beregner at man kjøper en "grunnutrustning" før fødsel, og tar da utgangspunkt i at man bruker 4 030 kroner per måned de siste 6 månedene før fødselen. Dette blir da totalt 24 180 kroner.
I denne grunnutrustningen inngår utstyr som et barn trenger fra det er født. Barnevogn, bilstol osv er ting man gjerne kjøper inn i forkant, og dette kan faktisk være relativt dyrt om man skal kjøpe inn alt nytt.
Videre beregnes det at man kjøper mer utstyr i løpet av barnets første leveår, og der anslås det at man bruker 830 kroner per måned, altså totalt 9 960 kroner. Totalt beregnes det altså at man i løpet av barnets første leveår bruker 34 140 kroner kun på utstyr.
Mat
SIFOs referansebudsjett tar utgangspunkt i at man ammer barnet de fem første månedene. Deretter beregnes det at man bruker 1 010 kroner per måned fra barnet er 6-12 måneder, altså en totalkostnad på 7 070 kroner. Her vil kostnaden øke betraktelig dersom barnet bruker morsmelkerstatning.
Diverse
I følgende kategorier anslås det at kostnaden per mnd er lik hele første leveår:
- Klær og sko: 720 kr
- Personlig pleie: 510 kr
- Lek og mediebruk: 160 kr
Total kostnad = 1 140 kr x 12 mnd = 16 680 kr.
Total kostnad i løpet av barnets første leveår er altså 34 140 + 8 960 + 16 680 kr = 59 780 kr.
Hvor mye koster et barn fra 0-18 år
De norske permisjonsordningene er veldig gode, og de aller fleste er hjemme med barnet sitt det første året. Gjerne med egne tilpassede fordelinger mellom mor og fars permisjonstid. Når man ser på kostnader etter at barnet har fylt ett år, tar SIFO så en del forutsetninger.
- Barnet begynner i barnehage ved fylte 1 år. Det er verdt å merke seg at fra 1.august 2025 er maksprisen for barnehage redusert til 1 200 kroner, noe som vil gagne småbarnsfamilier.
- Barnet går på SFO frem til 4. klasse.
- Kostpenger for barnehage/SFO er ikke tatt med på grunn av store variasjoner.
- Reisekostnader er ikke tatt med (busskort, kjøring til/fra trening etc.).
Barnet går på én enkel fritidsaktivitet (typisk håndball, fotball, dans), altså ikke en aktivitet som medfører innkjøp av mye mer og dyrere utstyr, slik som ishockey, skiskyting etc.
Det er også slik at i årene fra fylte 1 til 18 år deles budsjettet opp i ulike aldersintervall, og fra fylte 10 år skilles det i tillegg på jenter og gutter. Det er blant annet et større matbudsjett på guttene, mens jentene bruker mer penger til klær, sko og personlig pleie.
Hvis man ser litt enkelt på det og velger et gjennomsnitt av tallene for jenter og gutter kommer vi til en total kostnad fra barnet er født til det fyller 18 år på ca 1 230 000 kroner.
SIFO inkluderer imidlertid ikke utgifter i forbindelse med ferie når man skal beregne hvor mye det koster å ha barn. Det er veldig vanskelig å anslå tall her, da variasjonene er store ut fra hvilken type ferie man reiser på. Og feriebudsjettet kan virkelig få den totale kostnaden til å skyte i været.
Er man relativt nøktern og legger til grunn at man i løpet av barnas 18 første leveår har noen sommerferier i utlandet og noen i Norge, kan man kanskje legge til en kostnad på ca 100 000 kroner knyttet til ferie, og kommer opp i en total kostnad fra barnet er født til det fyller 18 år på 1 330 000 kroner.
Alle kostnadene som er lagt inn i budsjettet er svært nøkterne, og budsjettet mangler dessuten kostpenger i barnehage/SFO. Det er også relativt lave kostnader knyttet til fritidsaktiviteter sammenlignet med de tallene idrettsforbundet mener nordmenn faktisk bruker i gjennomsnitt. Det er da ikke usannsynlig at summen totalt sett vil overstige 1 400 000 kroner.
Tips fra vår Forbrukerøkonom
- Hvor mye et barn koster avhenger av de valgene du og dere tar som foreldre. Man kan bruke mindre penger og spare litt ved å kjøpe brukt og selge videre det man ikke lengre bruker. Det er også foreldrene som tar valget om man til stadighet kjøper nye leker til barna, eller om de i hovedsak får nye leker bare til bursdag og jul.
- Mye avhenger av hvilke vaner vi voksne har, og hvilke vaner vi lærer videre til våre barn. Husk at brukt ofte er like bra som nytt, og at barna vokser like fort ut av dyre merkeklær som billige klær.
- Man får ofte barn i den perioden i livet hvor andre kostnader er høye. Mange har nylig kjøpt seg bolig og bil, og studielånet skal begynne å betales ned. I tillegg har man kanskje ikke vært så lenge i arbeidslivet, noe som gjør at lønnen er relativt lav. Dette kan være en utfordrende situasjon rent økonomisk.
- De fleste tror kanskje at barnet koster mest det første året fordi man må kjøpe mye utstyr, men i realiteten er det faktisk slik at det er lavere kostnader det første leveåret. Deretter blir kostnadene høyere i perioden hvor barna går i barnehage/SFO, så blir de lavere frem til tenårene, før de øker igjen. Det er naturlig nok postene for mat og drikke, samt lek og mediebruk, som øker mye når barnet går inn i tenårene.
- Som forelder hører man ofte "Alle andre har det!". Det kan være vanskelig å stå imot, og man frykter jo også at barnet skal bli holdt utenfor om det ikke får det "alle andre" har. Min anbefaling er å snakke med andre foreldre. Min erfaring er at det sjelden stemmer at «alle andre har det», og da er det også enklere å stå imot presset. Samt at det er enklere å stå imot om flere foreldre er enige om at de skal si nei.
