50/30/20-regelen – en god fordeling av pengene dine

Hva er 50/30/20-regelen?

Utgangspunktet for regelen er at dette er en budsjetteringsmetode som sier du skal bruke 50 % av lønn etter skatt på ting du må ha, 30 % på ting du vil ha, og de siste 20 % på sparing. Du deler med andre ord den månedlige inntekten etter skatt opp i tre utgiftskategorier. I utgangspunktet høres jo dette veldig enkelt ut, men det å skille «må ha»-utgifter og «vil ha»-utgifter kan være litt vanskelig, så hvordan kan man løse dette?

MÅ HA

LYST PÅ

SPARING

Bruk 50 prosent av pengene dine på nødvendigheter – MÅ HA

50 prosent av inntektene skal gå til ting du må ha. Herunder finner du mat, strøm, forsikring, transport, betaling av lån og lignende. Barnehage og SFO inngår også i denne kategorien. Denne posten vil selvfølgelig variere fra person til person, og vil også være avhengig av hvilken livssituasjon du er i; bor du alene, har du eventuelt en samboer/partner, eller er det barn i bildet? Finner du ut at dine «må ha»-behov utgjør mer enn 50 prosent av inntekten din kan det likevel være mulig å justere på utgiftene – det kan for eksempel være penger å spare på å bytte strømleverandør eller forsikringsselskap.

Bruk 30 prosent av lønnen din på det du ønsker deg – VIL HA

Dette er ting du har lyst på, men som du ikke må ha. Shopping, reiser, restaurantbesøk, treningssenteravgift, strømmetjenester inngår her. Her er det med andre ord ikke snakk om ting du absolutt må ha, men for mange er de selvfølgelig viktige for livskvaliteten. Og det er ikke slik at regelen skal sette begrensninger med tanke på å nyte livet, men det handler ganske enkelt om å være mer bevisst på bruken av pengene dine, ved å finne mulige områder i budsjettet hvor det kanskje brukes for mye. 

Hvor mye bør man spare i måneden?

Bruk 20 prosent til sparing, investering eller eventuelt ekstra nedbetaling av gjeld.

Om du bruker totalt 80 prosent av disponibel inntekt på «må ha» og «vil ha», har du 20 prosent til overs. Hvis du evner å sette av dette til sparing hver måned vil du raskt bygge opp en god og solid buffer, og på sikt vil du kunne få litt større økonomisk frihet. Det er imidlertid viktig å minne om at dersom du har dyr gjeld (forbrukslån, kredittkortgjeld) så lønner det seg å betale ned denne før du starter sparingen. Husk også at ekstraordinær nedbetaling av annen gjeld også kan anses som sparing. 

LES OGSÅ: Betale ned lån eller spare?

Sparer du 20 % av lønnen din hver måned vil du som nevnt raskt kunne bygge en god og holdbar spareplan. Om du sparer på konto eller om du sparer i fond – det viktigste er at du sparer, og sparemåten kan tilpasses med tanke på om du tenker langsiktig eller kortsiktig. Sparing i fond gir som regel bedre avkastning på sikt, sparer du på konto har du sikker avkastning og pengene lett tilgjengelig om du skulle trenge dem.

Hva gjør man hvis økonomien er trang?

For noen er det jo slik at denne fordelingen vil være vanskelig. Selv om man foretar kraftige kutt kan man føle at mesteparten av lønna forsvinner til «må ha»-utgifter. Vi anbefaler da at du likevel prøver å sette til side en andel til både «vil ha» og sparing, selv om du ikke helt og fullt når målene. Det kan uansett være lurt å gå igjennom alle utgiftsposter flere ganger, for å se om noe kan reduseres ytterligere.

Silje Havdal

Forbrukerøkonom i BN Bank og avdelingsleder for gjengen på  kundesenteret.