Hva er et gjensidig testament

Et gjensidig testament forteller noe om hva man skal arve av hverandre og videre hvis en eller begge dør. Dette testamentet har to eller flere personer skrevet sammen, og er mest aktuelt for samboere og barnløse ektefeller.

Det gjensidige testamentet bør omhandle hvordan gjennlevende kan disponere arvet formue, om den kan disponeres fritt, om den kan testamenteres bort i sin helhet, eller om den skal fordeles videre i slekten. I sin korthet kan vi si at med et gjensidig testamant kan man sikre hverandre. Den som har signert på testamentet, testator, kan fritt tilbakekalle eller endre testamentet hvis ikke annet er fastsatt i selve testamentet.

Lovdata gir nøyaktig og god info om gjensidig testament. Denne typen testament må oppfylle formkrav for et ordinært testament.

Formkrav

Partene må ha fylt 18 år, testamentet skal være skriflig, og det skal være to vitner tilstede som begge testatorene har godkjent. Det bør fremkomme skriftlig av testamentet at alle som signerer dette dokumentet har gjort dette av fri vilje og var ved «sans og samling». 

Behov for testament som samboere

Med et gjensidig testament for samboere øker man arveretten til gjenlevende partner. Det gjensidige testamentet beskytter den parten som lever lengst, og gir økt rett til arv for den lengstlevende. Dette går på bekostning av arvent til avdødels barn, som uansett skal ha sin pliktdelsarv. Det er opp til testatorene hva testamentet skal ombefalle, det kan gjelde hele eller deler av formuen. Sammen med uskifterett gir et slikt testament i pose og sekk.

Behov for testament for ektefeller

Arveloven sikrer at gjenlevende ektefelle arver en minstearv. Dette er et minimumsbeløp, og overstiger nettoformuen dette beløpet vil fordelingen være avhengig av hvilke slektninger avdøde etterlater seg. Gjenlevende ektefelle arver:

  • Halvparten av dødsboet hvis avdøde ikke har livsarvinker (nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn)
  • Dersom avdøde hadde barn, særkullsbarn eller barnebarn arver gjenlevende ektefelle en fjerdedel av dødsboen.
  • Hvis det ikke er livsarvinger eller andre arvinger kan ektefelle arve alt.

Gjennom et testament kan arven økes og begrenses. Uavhengig av dette har ektefellen rett til en minstearv. Der avdøde etterlater seg arvinger har gjenlevende ektefelle rett på en minstearv på fire ganger grunnbeløpet. Hvis den avdøde ikke etterlater seg arvinger har gjenlevende ektefelle rett på en minstearv på seks ganger grunnbeløpet.

Uskiftet bo

Samboere med felles barn har rett til arv etter hverandre og rett til å sitte i uskiftet bo. Med uskriftet bo menes at gjenlevende vil ha ubetinget rett til å overta boet, og at arven ikke fordeles før gjenlevende part, altså enken eller enkemannen, også er død.

Formelt sett er det kun en attest fra tingretten om at arveoppgjøret skal utsettes som trengs for å gjennomføre uskiftet, og parets egne barn kan ikke kreve at arveoppgjøret skal skje før gjenlevende part er død. Vær obs på at det er egne regler når det er særkullsbarn i bildet, altså barn fra tidligere forhold.

Gjensidig testament mal

Et gjensidig testament skal inneholde informasjon om hvem testamentet tegnes mellom, og skal med noen setninger si hva noe om hva den lengslevende skal arve. I det kan det bety alt, eller at slekt skal arve noe. Det kan og settes forutsetninger i det gjensidige testamentet, for eksempel at de undertegnede bor sammen på det tidspunkt første dør (evt. med unntak av jobb- eller helsemessige årsaker).

Dette skal så signeres, med vitner. Det er ikke krav til at et slikt testament skal tinglyses, men det kan sendes til nærmeste tingrett for oppbevaring.

Her kan du se mal for gjensidig testament.

Sekundærarvingens arverett

Lengstelvende kan når som helst gi sekundærarvinger helt eller delvis arveoppgjør. Dette fremkommer av arveloven §67 nr. 1 andre punktum.