Publisert: 18.09.2019

Det er lurt å ha en bufferkonto!

Hva gjør du om du er så uheldig at vaskemaskinen ryker eller bilen plutselig får akutt behov for et verkstedbesøk? Har du penger i bakhånd til å betale, eller må du ty til kredittkort eller annen kortsiktig gjeld?

Det lønner seg å ha litt penger på bufferkonto, eller i reserve som man også gjerne kaller det. Her får du tips til hvor mye du bør ha i bakhånd, og hvordan du kan starte i det små for å legge opp de pengene du trenger.  

Bufferen er ment som en reserve, ikke som ekstra sparing

Den årlige medlemskontingenten til idrettslaget eller det månedlige abonnementet på Spotify er en del av de «kjedelige» utgiftene man må forholde seg til i hverdagen. Men selv om disse hverdagsutgiftene av og til kommer som julekvelden på kjerringa er dette relativt små summer sammenliknet med en del andre utgifter. Mange har god kontroll på økonomien, likevel kan større uforutsette utgifter til tannlege eller sprukne rør på badet gi litt dårligere nattesøvn.

Har du da opparbeidet deg en buffer kan du unngå disse bekymringene. Da har du en liten reserve du kan ta av dersom uhellet er ute. Bufferkontoen skal gi økonomisk trygghet.

– Poenget er at det er kjekt å ha litt penger satt til side, slik at det ikke går utover hverdagsøkonomien dersom noe uforutsett skulle skje. Hvis du får en verkstedregning på 10.000 kroner er det klart det svir om du må ta pengene fra bruks- eller regningskontoen. Har du klart å legge av disse pengene tidligere slipper du at det går utover for eksempel matbudsjettet, eller sparepengene du har satt av til ferie for den saks skyld, forklarer forbrukerøkonom i BN Bank, Silje Havdal. – Det er viktig å opparbeide seg en bufferkonto før man begynner å spare i fond eller aksjer.

  • Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra april 2019 viser at omtrent 1 av 5 husholdninger ikke er i stand til å betale uforutsette utgifter uten å bruke kredittkort eller låne penger på annet vis. 
  • Det er de eldste som har mest økonomisk romslighet, mens de yngste (mellom 16 og 24 år) har vanskeligst for å håndtere uforutsette utgifter.

Hvor mye skal du sette av?

Det er ingen fasit på hvor mye du skal sette av, det kommer helt an på situasjonen din. Er du singel eller bor du sammen med noen, og har du kanskje barn? Og hvor mye eier du? Dersom du har familie med hus, båt, motorsykkel og hytte er det naturlig at bufferkontoen bør være en god del større enn om du er enslig og hverken har bil eller hus. - En anbefaling er å ha opp mot to månedslønner (etter skattetrekk) i reserve dersom du har familie med eget hus og et par biler. Er du singel uten bil og bolig kan det være tilstrekkelig å ha én månedslønn på konto, sier Havdal. – Videre kan det være greit å tenke at dersom man har provisjonsbasert inntekt eller en usikker jobbsituasjon, da er det lurt å legge av litt ekstra.

Eksempler:

  • En familie med inntekt på 1 million, eget hus og 2 biler - buffer på mellom 50.000 og 100.000 kroner.
  • Singel med inntekt på 500.000 kroner, eier hverken hus eller bil  – buffer på ca 30.000 kroner.
Portrett

Tre enkle tips for å starte opp buffersparing

  1. Sett opp autotrekk fra lønnskontoen til bufferkontoen hver måned. Med for eksempel 500 kroner i overføring merkes det sannsynligvis ikke på forbruket, og du sparer fort opp noen tusenlapper.
  2. Har du litt å spare på kaffe, godteri eller andre impulsive kjøp i butikken? Da kan du føre over disse småbeløpene til bufferkontoen i stedet.
  3. Sist, men ikke minst; måneder hvor du har litt til overs, f.eks når feriepenger og eventuelle skattepenger kommer, er gull verdt. Da kan du spare litt ekstra.

Du kan opprette bufferkonto her eller i nettbanken.

PS!

Det er ikke noe mål i seg selv å ha mest mulig på bufferkontoen. Bufferkontoen er ment som sikkerhet, ikke noe som skal gi deg avkastning. Har du spart mer enn nok på bufferkontoen lønner det seg å vurdere andre sparealternativer for disse pengene, som høyrentekonto, BSU eller fond. 

Portrett
Billån

Lønner det seg å lease bil?

Vår privatøkonom Endre Jo Reite valgte å kjøpe bil i stedet for å lease. Skulle han ha hatt bilen i bare tre år ville valget kanskje blitt et annet. "Tidsperspektivet og økonomien henger sammen", sier han. Det har blitt stadig vanligere å privatlease bil i stedet for å kjøpe. Så hva er fordelene og hvilke fallgruver må du se opp for?

Les mer om leasing av bil
Portrett
Bolig

Til deg som har boliglån; her er 5 gode råd for 2019

Det er lett å beholde kontrollen på pengene, selv om boliglånsrenta skulle øke. Privatøkonom Endre Jo Reite har fem enkle, men gode råd til hvordan.

Les rådene fra vår privatøkonom