Publisert: 22.05.2019

Slik blir du klar for gjeldsregisteret

Innføringen av et nasjonalt gjeldsregister har vært et hett tema i mange år. Men hva er egentlig formålet med det og hva må du tenke på?

Gjeldsregisteret er kort fortalt en oversikt over hva du sitter med av usikret gjeld. Her havner for eksempel alt du har av kredittkortgjeld, forbrukslån og eventuelt billån uten pant i bil. Altså er det ikke bare hvor mye penger du faktisk har lånt som vil vises her, men også ubenyttet kreditt. 

Hvorfor et gjeldsregister?

Formålet med et gjeldsregister er å forebygge gjeldsproblemer i private husholdninger i Norge. Når banken får mulighet til å sjekke hvor mye forbruksgjeld og kreditt du har, får vi et bedre grunnlag for å ta en god beslutning når vi skal innvilge lånesøknaden din. Samtidig får du som privatperson den samme muligheten til å se all din usikrede gjeld samlet på ett sted. Med denne oversikten håper man at folk får bedre oversikt over sin økonomiske situasjon, noe som igjen kanskje fører til at det tas opp mindre lån.

Slik virker det

I andre europeiske land har det allerede vært gjeldsregistre i flere år. Modellen som har blitt valgt i Norge er inspirert av måten Sverige har satt opp sitt gjeldsregister: Eid og drevet av privateide selskaper, men under offentlig tillatelse og tilsyn fra myndighetene. I Sverige er det verken lovverk eller krav om at de som gir deg lån er nødt til å benytte seg av gjeldsregisteret. Fordi det er en merkostnad å benytte seg av det, finnes det der selskaper som velger å gi ut forbrukslån og kreditt uten å sjekke gjeld. Seriøse aktører som formidler lån har det likevel som et krav til låntilbyder. Den effekten de ser er at mange av de som spekulerer i å «selge gjelden» til kunder som ikke har betalt, ikke kommer seg inn på en stor del av markedet. 

 

bn-bank-gjeldsregister

Ubrukte kort

Med det nye gjeldsregisteret vil også den kredittgrensen du har på kortet ditt vises som gjeld. Dette er noe mange ikke er klar over, og de fleste av oss har gjerne mer enn ett kredittkort. Bruker du bare 10 000 kroner og betaler tilbake ved forfall, har du altså faktisk 50 000 i gjeld om det er det du har i tilgjengelig kreditt. Det er dette som kalles ubenyttet kreditt. Har du to kredittkort med en ramme på 50 000 kroner på hver, så vil du i gjeldsregisteret stå med 100 000 kroner i gjeld. Hva betyr dette i praksis for deg? Ønsker du å ta opp lån til boligkjøp, kan tilbudet bli kuttet med 100 000 kroner.

Få best mulig utgangspunkt

I gjeldsregisteret vil du ikke finne sikret gjeld, herunder boliglån, hyttelån og billån, eller statlig gjeld, for eksempel studiegjeld, restskatt osv. Inkassokrav i form av ubetalte regninger og privat gjeld som ikke er tinglyst eller sikret med pant vil heller ikke ligge i registeret. Derimot ligger alt av usikret gjeld her etter hvert som de som driver med utlån melder inn.

Det du kan gjøre for å sikre at du har et best mulig utgangspunkt når gjeldsregisteret kommer er å:

  • Sette opp en oversikt over det du sitter med av gjeld.
  • Begrense andelen kredittkort og si opp ubenyttede avtaler.
  • Velge opplåning på boliglånet over forbrukslån om du skal pusse opp.
  • Prioritere å betale forbrukslåns- og kredittkortgjeld først.
  • Må du ta opp usikret lån, ha en plan for hvordan du skal betale tilbake.

Les også:

Portrett

Refinansieringslån med rentebonus

Samle forbrukslån og dyr gjeld i et refinansieringslån med rentebonus. Betaler du lånet ditt punktlig hos oss får du etter hvert lavere rente på lånet ditt. 

Refinansiere forbrukslån
BN-Bank-slutter-med-forbrukslan
Refinansieringslån

Mer kontroll og mindre forbruk

Norge har mer enn nok forbruksgjeld, og det eneste vi kan forsvare er å være der for kunder som ønsker å rydde i økonomien, og å bedre vilkårene slik at de får betalt ned gjelden raskere. 

Derfor låner vi ikke ut til forbruk